Historikk

Trøorgelets historie - noen glimt, og personlige kommentarer

En kort - men viktig - storhetstid:

Trøorgelet har en spennende historie, som det går an å gjøre seg kjent med i de vanlige musikkleksika, og i stor grad også på internett. Det aller første trøorgelet regner man med ble produsert i 1810, så vi nærmer oss et viktig jubileum.

Vi går ikke særlig i dybden på den generelle trøorgelhistorikken her. Det vi ønsker, er å vise at trøorgelet har hatt en viktigere funksjon enn å være erstatningsinstrument for kirkeorgelet og pianoet. Det har en selvstendig historie, og denne historien knytter til et vesentlig hundreår i europeisk og norsk historie. Det dreier seg om hundreåret ca 1850 - ca 1950. Da fungerte trøorgelet som hovedinstrument både i private hjem, i skolehus, bedehus og også i mange kirker i landet vårt.

Stein Johannes Kolnes skriver i sin bok "Norsk Orgelkultur" (fra 1987, s.243) at det sannsynligvis var Kåfjord kirke i Finnmark som var den første kirken i Norge som fikk harmonium (så tidlig som i 1837). Bakgrunnen var forbindelsene til England via det engelske gruveselskapet i Kåfjord. Til sammen skal det ha vært ca 650 harmonier plassert rundt omkring i norske kirker og kapeller. Når det gjelder norsk harmoniumproduksjon, skriver Kolnes at man kan regne med et anslag på ca 40.000, som altså kommer i tillegg til alle de instrumentene som ble importert fra utlandet.

Harmoniet hadde kvaliteter som hverken pianoet eller kirkeorgelet hadde, kvaliteter som seriøse komponister oppdaget og visste å utnytte. Instrumentets historie er imidlertid såpass kort, at mange av komponistene ikke fikk skrevet nok musikk for det. Men mange av de store har etterlatt seg komposisjoner av høy kvalitet. Og de så ikke ned på dette instrumentet. De utnyttet det for alt det var verd.

Da pianoet overtok som hovedinstrument i hjemmene og i forsamlingshusene, ble trøorgelet fortrengt og etterhvert skjøvet ut i ganger og garasjer, på loft og hytter. Og mange er etterhvert også kastet - dessverre. Dette bør det gjøres noe med; en viktig del av vår kulturhistorie har vært i ferd med å gå helt i glemmeboken. Det er på tide å hente orgelet inn i stuene igjen. Og gjerne inn i øvingsrommene også. Det må i bruk. Det vil nok aldri kunne ta opp konkurransen med pianoet eller andre nyere instrumenter; men bør få ha sin rettmessige plass i sammenhengen, både som møbel og som redskap for kreativitet og utfoldelse - som originalinstrument.

Navnet:

Språklig kan man bruke og bøye ordet 'harmonium' litt forskjellig:

Ubestemt form:

et 'harmonium' - flere 'harmoniums'

Bestemt form:

'harmoniumet'

Jeg velger den "fornorskede" variant på disse sidene, selv om ovenstående variant i stor grad ble benyttet (i alle fall tidlig) i storhetstiden i Norge:

Ubestemt form:

et 'harmonium' - flere 'harmonier'

(med trykk på andre stavelse)

Bestemt form:

'harmoniet'

(også her med trykk på andre stavelse)

Håkon Sødal